lørdag den 7. februar 2015

Bloglovin'

Jeg har begynt å bruke Bloglovin' som faktisk er overraskende genialt. Så da kan du følge bloggen min der:


<a href="http://www.bloglovin.com/blog/13620441/?claim=5fugntkjsmm">Follow my blog with Bloglovin</a>

Koz og klemz

torsdag den 4. december 2014

Julesanger

Med desember er det endelig lov til å høre på julesanger. Jeg har dog sniklyttet til julesanger siden første fredag i november. Første fredag i november er nemlig J-dagen i Danmark, dagen da sneen falder. Hva det betyr spør du? Det betyr at Tuborg slipper julebrygget sitt, og det blir markert med brask og bram klokken 21. Jeg hadde sett noen "Sneen falder"-bannere på dørene til de brune bulene i nabolaget mitt (steder du kan røyke inne mens du spiller på slots og kjøper 10 shots til 100 kr), men ikke tenkt noe særlig mer over det. Så Eivind og jeg satt på restaurant og spiste middag da det plutselig kom ti nissejenter (typ kort skjørt og utringing) dansende inn i lokalet til høylytt jubel. Utenfor så vi at en blå Tuborg-lastebil hadde parkert utenfor, og hvit konfetti som skulle forestille snø blåste ut. Nissejentene delte ut julebrygg til de som hoiet mest, og musikken skiftet til julemusikk. Etter det har jeg snikhørt litt, men forsøkt å begrense meg. Nå er det derimot lov.

I dette innlegget skal jeg i cracked.com-stil skrive om seks julemusikkfavoritter.

6. plass: Baby, it's cold outside.



Denne sangen dukket opp på den danske julelisten jeg har på Spotify, og sangen i seg selv er ikke spesielt god spør du meg. Men denne får være med på listen utelukkende for the comic relief. Denne sangen får meg til å humre fordi den liksom skal være romantisk, men har en dypt forstyrrende tekst. Det er ikke uten grunn til at den figurerer på denne cracked.com-artikkelen.

5. plass: Band Aid


 Du kan si hva du vil om kolonialsme og alt det der, men dette er virkelig en fengende julesang og linjen "And there won't be snow in Africa this christmas time" er muligens den teiteste sangteksten i verdenshistorien. Så plusspoeng for comic relief, og det er selvfølgelig 1984-versjonen med Phil Collins på trommer som er bra. Alle som har sett Miami Vice med meg, eller vært på fest med meg og musikk fra Miami Vice kjenner til min store forkjærlighet for ham.

4. plass: Ramones


"Hæ?" sier du kanskje nå, hva i alle dager har Ramones med jul å gjøre? Da kan jeg fortelle deg at de har en av de kuleste julelåtene i verden. Bra budskap har den også!

3. plass: Boyzvoice


Det er umulig å ikke komme i godt humør av denne sangen, en klassiker man ikke kan unnvære i julen. Full pott for comic relief!

2. plass: Feliz navidad


Denne sangen er kanskje den julesangen som får meg i aller best humør, ikke fordi det er en spesielt vakker tekst eller sang. Men på grunn av denne hendelsen i 2010: Jeg kommer utslitt hjem fra Blindern og avtaler med min gode Ping at vi skal møtes på Ica og handle. I kassekøen kommer denne dialogen:

Ping: "Jeg var i byen i dag, og fikk en helt forferdelig stygg julesang på hjernen."
Vilde: "Ja? Hvilken da?"
Ping: "Jeg vet ikke helt hva den heter, teksten er på engelsk og spansk."
Vilde: "Åh, mener du Feeeeeliz navidad!" mens jeg bryter ut i sang og en medfølgende lekker dans.

Jeg skjønner fremdeles ikke helt hva som skjedde, men aldri har uttrykket "bryte ut i dans" vært mer passende. Der sto jeg plutselig dødssliten og lagde show i køen. Etter dette klarer jeg ikke høre denne sangen uten å trekke på smilebåndet.


1. plass: All I want for christmas is you.


Dette må være min absolutte favoritt! Jeg elsker Love Actually, denne sangen og hele scenen hvor de fremfører den. Nå gleder jeg meg til å komme hjem, og se den.

Fortsatt god advent!

V.

mandag den 1. december 2014

Endelig advent!

Hurra, det er 1. desember og adventstiden er endelig i gang. Riktig nok startet jeg allerede forrige onsdag med julemarsipan og julebrus (den røde fra Ringnes), for i min familie starter adventstiden uoffisielt den 26.11 siden det er bursdagen til mamma. Mamma kom hit til kbh for å feire fødselsdagen, og vi hadde en skikkelig hyggelig feiring med besøk på Rosenborg slott og i Tivoli.

Jeg har vært i Tivoli før, men bare om sommeren. Det var utrolig fint med alle lysene, og vi spiste fantastiske smørrebrød og fikk kjørt i rutsjebane. Berg-og-dal-banen er 100 år, og det må være med en person som sitter i midten og styrer. Meget festlig.








Før vi gikk fikk vi tatt bilde med julemanden.

Jeg var så heldig at mamma tok med pakkekalender til meg, samtidig som pappa sendte meg ni flax-lodd i posten. Årets første kalenderpakke var flaxkalender (elsker konseptet kalender i kalender).

Jeg har allerede planlagt hva neste blogginnlegg skal handle om, så det er bare å glede seg.

Koz og klemz. V.

mandag den 15. september 2014

Amsterdam

Forrige lørdag sto jeg opp midt på natten for å dra til Amsterdam med formål å gå på konsert med Daniel Romano. Etter en heseblesende start på reisen (hvorfor kan ikke Kastrup og KLM bare ha automatisk bagdrop sånn som Gardermoen har?), kom jeg meg til slutt på flyet. Flyvertinnene ønsket velkommen først på nederlandsk (som er mitt absolutte favorittspråk, det høres jo ut de tuller) også på engelsk. Det ble rettet en spesiell velkomst til Kool and the Gang som også befant seg på flyet, nærmere bestemt på setet ytterst på min rad. Meget kult!


Reiseantrekket mitt besto av min favoritt (vel eneste)-flanellskjorte, og det viste seg at den matchet setebeltet. Det synes jeg var meget fint.

Flyet var wheels down i Amsterdam bittelitt over tiden, men kjæresten som skulle lande 30 minutter etter meg sitt fly var forsinket. Jeg besluttet derfor å tilbringe ventetiden på Starbucks. Jeg befinner meg cirka midt på skalaen som går fra jente-elsker-Starbucks-frappucinos til sykt-hipster-all-kaffen-jeg-drikker-er-fra-et-obskurt-land-du-ikke-har-hørt-om-og-lagd-med-en-spesiell-maskin, og synes kaffen er ganske så god. Så jeg bestilte meg en latte og damen jeg bestilte av skrøt av det fine og spesielle navnet mitt. Damen som lagde kaffen fulgte derimot ikke så godt med, og jeg endte opp med denne fine tolkningen.


Konserten var i en gammel kirke som nå heter Club Paradiso, og det var en veldig fin opplevelse.
Jeg glemte mobil og kamera på rommet, og tok således ingen bilder. Men det var skikkelig bra lzm.


Vi bodde på dette hotellet, og det var kjempefint. Vi fikk det største og beste rommet de hadde, som blant annet hadde to balkonger og en gigantisk seng. På dette bildet skimtes hårsveisen min etter jeg har vasket håret. Balsamspray og hårbørste er mine beste venner.


Vi gikk veldig mye rundt, og så på folk og ting og kanaler.

Eivind fotograferer folk som svømmer i kanalen.



Vi var på to museer: Rijksmuseum og Museum Vrolik Academic Medical Center. 
Det var dessverre ikke lov å ta bilder på Vrolik som er et museum med forskjellige kroppsdeler på sprit samt skjeletter. Lystig shit, jeg vet. Det var lite museum, dvs det var et rom inne på Medisinsk fakultet med forskjellige gamle samlinger av menneskelig og zoologisk materiale. Perfekt for medisinhistoriestudenten meg, men kanskje litt for spesielt interesserte.

Rijksmuseum derimot anbefales virkelig!


 Fine malerier, men også et utrolig fint bygg.

Han fyren her synes jeg var veldig festlig.

 Ellers har vi drukket øl og Strongbow


 Den rosa er Eivind sin
Vi har spist burger. Det beste måltidet hadde vi på en veldig søt italiensk restaurant siste dagen, hvor vi fikk gnocci, tagliatelle og et tonn med mozarella så vi rullet ut. Men der tok jeg selvfølgelig ingen bilder, fordi jeg var så opptatt med å spise meg ihjel.


Også shoppet vi litt!

Etter fire netter på fint hotell dro vi til Schiphol. Eivind sitt fly gikk før meg, så jeg fikk vært litt emo alene på flyplassen før jeg kom meg på flyet til KBH.

Og jeg fikk navnet mitt stavet riktig til slutt, etter en rekke interessante forsøk. Riktig nok måtte jeg stave det for kaffemannen, og da damen skulle rope opp navnet mitt kalte hun meg Filde.
Men nesten riktig.
Og alle var enige om at det var en skikkelig fin tur.

Bloggez. V.




lørdag den 13. september 2014

Høst

I dag er den første ordentlige høstdagen siden jeg kom tilbake til København, og det er egentlig veldig deilig. Besluttet å gi meg selv helt lesefri i dag, og har egentlig bare tatt livet med ro og sett Criminal Minds og hørt på høstmusikk. I går var jeg i Botanisk Have, og kjøpte et hawaiiblomsttre som jeg er meget fornøyd med. Jeg har vært på utkikk etter noen planter å ha i vinduskarmen, både fordi det er sjovt og fint men også fordi jeg ikke har gardiner i det nye værelset.

Jeg er veldig fornøyd med mitt nye værelse som jeg flyttet inn i sommer, med unntak av at det ikke går an å henge opp bilder eller gardiner. Heldigvis er det ikke voldsomt mye innsyn, men likevel. Det mest perfekte hadde vært hvis jeg hadde tatt med bønnene mine, men de har fått bli igjen hos kjæresten.

Dette bildet er fra juli, og siden da har de blitt rundt tre ganger så store samt fått fine hvite blomster som muligens blir en hvit bønne med tiden. Her er det nye treet mitt som heter Plumeria, og får noen fine hvite hawaiiblomster med tiden:



Jeg forsøkte å flytte treet for å få et litt bedre bilde, men det ble visst skurrete. Skylder på en litt sliten telefon, og fører ny iPhone opp på ønskelisten. På dette bildet kan man se boken jeg leser for tiden som handler om Danmarks historie i et europeisk perspektiv. Meget god bok, som også inneholder verdens beste analyse av norsk økonomi på tidlig 1900-tall: "Norge havde bl.a. mange fisk".

Studiestart har vært fint, og det føles bra å være tilbake. Dette semesteret tar jeg to kursus: Ett om Nordens historie på 1900-tallet, og et om vest-europeisk medicinhistorie 1700-1900. Meget spennende med andre ord! Første skoledag tilbake gikk fint, med unntak av tidenes kvisekrise på morgenen. Jeg hadde fått en kvise på skulderen som jeg bare skulle pille litt på før jeg tok på meg t-skjorten min. Da begynte den å blø, og jeg endte opp med det eneste plasteret jeg hadde tilgjengelig:

Se hvor sinnsykt tæn jeg er for øvrig. Meget fornøyd!

I morgen skal jeg blogge litt om Amsterdam, også begynner jeg forhåpentligvis å blogge litt oftere for dette er egentlig veldig festlig.

Bloggez. V.



lørdag den 7. juni 2014

Betakaroten

Hei bloggen, og takk for sist.
Jeg har ikke vært så motivert for å skrive her, da jeg har vært opptatt med å produsere det som føles som enorme mengder akademisk tekst og hatt besøk. Men siden jeg i dag har besluttet å begynne med tilskudd av betakaroten, måtte jeg nesten oppdatere bloggen. For det er jo noe som enhver god rosablogger driver med. Min samboer her i Danmark er dermatolog (hudlege), noe som gjør at vi diskuterer noe medisinsk nesten hver dag. I dag snakket vi om sommerferien og turen til Hellas, og jeg nevnte at jeg lett får soleksem når jeg soler meg selv om jeg bruker høy faktor og sitter i skyggen og sånn. Så jeg har fått beskjed om å starte med tilskudd av betakaroten, da det har en forebyggende effekt på soleksem. Jeg har gjort litt undersøkelser på internettet om dette, og det ser ut til at det kan fungere fint. Så da slipper jeg forhåpentligvis å sitte på stranden med skjerf og skjorte.

Her er bilde av meg fra sist jeg var på romantisk parferie med Sigrid. Da fant jeg ut at Strongbow var et effektivt middel mot soleksem, men jeg håper dette betakaroten-opplegget fungerer enda bedre. Pluss at jeg kanskje får en sånn flott oransje undertone.



Så langt og fint blondt hår jeg hadde da. Dette var det fine pre-cellegift-håret, som jeg håper på å få igjen. Etter halve håret falt av har det liksom ikke blitt helt seg selv igjen. Tykkelsen er der, men det blir så fort slitt og må klippes.


Dette håret begynner å bli langt igjen nå da. Men jeg angrer litt på at jeg klippet det opp, for det er så vanskleig å flette det pent da.

Sommerferien går til Skopelos i august, så fremt mitt tilbakevendende mareritt om at jeg har strøket på formelle feil og må til reeksamen ikke stemmer. Gud, jeg håper virkelig ikke det. Nå skal jeg fortsette å skrive på oppgaven min om demokratiet i Athen.

Vi bloggez. V.

PS: Forrige uke gikk jeg tur i Fredriksberg have og da så jeg en elefant. Danmark ass, det er så eksotisk at jeg vet ikke hva.





fredag den 23. maj 2014

Vilde reiser på biblioteket. En historie i ti deler.

I forigårs sa Eivind til meg at jeg var den smarteste han vet om. Jeg vet ikke om dette sier mest om meg, Eivind, eller vår omgangskrets. Men det var en meget hyggelig og oppløftende ting å høre, særlig nå som jeg føler jeg har tatt meg vann over hodet med oppgaven jeg skriver på. Det var fint å komme tilbake til København og intens oppgaveskriving, og nå er jeg endelig ute av "Omg, hvorfor gjør jeg dette mot meg selv."-fasen, og inne i "Dette er faktisk skikkelig spennende, og jeg får til noe"-fasen.

Men selvtilliten fikk seg en knekk i går og i forigårs da jeg skulle på biblioteket. Jeg hadde nemlig planlagt å bruke to bøker til oppgaven min, som jeg ikke har. Disse var ikke tilgjengelige online, men gjennom et søk i REX, det Kongelige Biblioteks database (Hva er det med dansker og kalle alt for kongelig?) fant jeg ut at de var tilgjengelig på NATSUND. NATSUND står veldig enkelt for Københavns Universitets Natur- og Sundhedsvidenskabelige Fakultetsbibliotek, et navn som best sies på dansk. Veldig enkelt skulle du tro. Men nei. Slik gikk det:



1. Jeg fant ikke frem
På internettet hadde jeg sett at det lå i Nørre Allé, like ved Fælledparken og Rigshospitalet. Men likevel brukte jeg rundt ti minutter på å finne inngangen selv om jeg var 100 meter unna da jeg gikk av bussen.

2. Jeg gikk inn utgangen, i stedet for inngangen inn på selve biblioteksdelen.
Dette resulterte i at jeg kræsjet med en person, og ble så forfjamset at jeg glemte å si unnskyld.

3. Det viste seg at det jeg skulle ha sto oppmagasinert på Danmarks Natur- og Lægevidenskabelige Bibliotek. Så det måtte bestilles derfra (det er cirka samme sted).
 
4. Denne bestillingen kunne jeg gjort selv, hvis jeg hadde klart å lese at det sto Magasin da jeg var inne i REX (Kongelig Bibliotek/KU sitt bibsys).
Heldigvis var det fint vær og deilig å gå tur, men likevel, bortkastet tid.

5. Da jeg skulle hente det dagen etter, gikk jeg feil vei igjen, og holdt på å rote meg inn på Rigshospitalet.
Jeg besluttet å gå hjemmefra og til biblioteket, og da klarte jeg å havne på baksiden i stedet for fremsiden av bygget. Rookie mistake.

6. Jeg klarte å gå inn utgangen igjen, og måtte spørre om hvor det bestilte materialet var.
Denne gangen var jeg jo kjent, og skulle ikke gjøre det samme som dagen før. Denne gangen kolliderte jeg med tre personer før jeg skjønte at jeg hadde tatt feil dør igjen. Jeg måtte ta kontakt med damen i luken fordi jeg ikke forsto hvor det bestilte materialet mitt var.

7. Da jeg endelig fant materialet mitt (det klarte jeg faktisk helt selv), fant jeg ut at jeg bare trengte ett bind men hadde bestilt to. Men jeg tok med meg begge så personen som har båret det ikke skulle bli lei seg.
Etter å ha lest gjennom denne setningen slo det meg at jeg kanskje har en overdrevet empati. Men det betyr vel at jeg ikke er psykopat? Og det er jo fint. Bind 2 er dobbelt så stort som de andre bøkene til sammen, heldigvis hadde jeg med sekk.

8. Lånekortet mitt (sundhedskortet mitt) var ikke aktivert til å låne, og jeg lagde kø i selvbetjeningsskranken

9. Da det ble aktivert, viste det seg at jeg trengte en pin-kode som står i REX.
Damen på biblioteket har nå forklart meg hvor jeg finner den, det har jeg selvsagt glemt.

10. Det endte med at dama måtte låne dem for meg, og jeg virket som verdens mest tilbakestående person.
Det skal legges til at dama var kjempehyggelig, og forståelsesfull. Men herregud så dum jeg følte meg.

Epilog
Bøkene (The Decline of the Old Medical Regime in Stuart London og Ansvaret for undersåttenes helse) er heldigvis veldig artige. Dvs den siste er kjempeartig, og den første er litt artig. Selv om det ser ut som de stammer fra en svunnen tid, er de utgitt i henholdsvis 1986 og 2003.



Her kan dere se litt av boken, og hvor artig den er. Synes snarest dette antrekket burde komme inn på infeksjonsavdelingene. Mye lekrere enn de døve gule forklesakene de bruker i dag.

Her skulle det egentlig vært et bilde av meg, men siden jeg ikke har vasket håret siden jeg forlot fedrelandet så får det bare være.

Jeg skal dusje nå, og vi blogges <3

V.